NY DIGITAL BOK

Hei! Fredag ble den nye digitale boken min gitt ut i Norge. Den inkluderer ei psykolog jeg gikk til, ei psykiatrisk sykepleier, mine foreldre og en venn av meg. Boken tar for seg en del temaer relatert til min sykdomshistorie, og har ulike syn og innfallsvinkler på disse. Noen av disse temaene er psykose, diagnosen paranoid schizofreni, gruppe terapi, oppfølging etter innleggelse og arbeidstrening. Den tar også for seg mestring av angst og depresjon og rollen som pårørende.

Jeg ønsker å opplyse om å leve med og bli frisk fra psykisk sykdom, og ha med betraktninger fra andre rundt dette. Dette kan gjøre at en del skjønner dette bedre, og at man også får noen fakta relaterte betraktninger rundt dette. Boken koster 110,- og heter "Fra Våken Drøm Til Virkelighet" av Petter Nilsen. Den kan kjøpes på www.norli.no



 

 

VRANGFORESTILLINGER

God kveld! I dag så jeg gjennom og godkjente den nye digitale boken min, som kommer ut i neste uke i nettbokhandlere. Det er deilig å få gitt ut boken, og legge arbeidet med den bak meg. Ellers har jeg eksamen i psykologi grunnfag i mai, så leser en del til det om dagen. Jeg holdt foredrag i mars for pårørende på et pårørende senter, og et av temaene jeg da snakket om var vrangforestillinger. Dette er et tema jeg har inkludert i begge bøkene mine på noe forskjellige måter.

Jeg har hatt vrangforestillinger da jeg har vært syk, så jeg vet godt hva det innebærer. Vrangforestillinger er på en måte en tilstand hvor virkelighet og fantasi går over i hverandre, og man ikke klarer å skille mellom disse. Det er på en måte som å drømme i våken tilstand, og kunne se og høre ting andre ikke kan. Altså ting som ikke er tilstede, men som oppleves som virkelige for en selv. Dette kan være at man hører stemmer, og tror noen sier noe uten at det er noen til stede i rommet.

Det kan også være at man ser folk eller ting som ikke er tilstede, og disse tingene kan oppleves som virkelige for den det gjelder. Faktisk kan det bli så overveldende at det blir virkeligheten for den som opplever det. Da jeg var i en psykose forholdt jeg meg til en annen virkelighet enn andre, og opplevde dette som den egentlige virkeligheten. Jeg tenkte at andre var syke som ikke kunne se at jeg var frisk, og at det var meningen at jeg skulle forholde meg til min egen virkelighet.

Det finnes mange biologiske forklaringer til vrangforestillinger, men også mange psykologiske. Vrangforestillinger kan betraktes som er forsvarsmekanisme, eller en forvrengning av virkeligheten når virkeligheten blir for tøff. Vrangforestillinger kommer gjerne gradvis, og gjør gjerne at personen det gjelder havner utenfor samfunnet, og lever på en helt annen måte enn vedkommende pleier.



Mange vrangforestillinger kan være skremmende, og kan også lede den det gjelder til å gjøre ting. Noen hører befalende stemmer, som ber de gjøre ting de ikke vil. Noen reagerer også med å forsvare seg i situasjoner som ikke er faretruende, fordi de oppfatter de slik. De kan da se eller høre ting, som gjør at de fortolker situasjonen som truende. Noen forholder seg til en falsk virkelighet og lever som om det er denne som gjelder. Noen føler seg overvåket og har storhetstanker. Da jeg var syk hadde jeg noen storhetstanker, og ventet på at noe stort skulle skje. Dette kom som resultat av lang tid med stress, og etter hvert angst.

De som har en psykose eller vrangforestillinger pleier ofte å isolere seg fra andre. De pleier også å få redusert søvn og ha problemer med å klare dagligdagse ting. En del ganger er det en årsak til vrangforestillingene og psykosen, andre ganger bunner det mye i biologiske årsaker. Oftest er det et samspill mellom disse, altså samspill mellom gener og miljø og også kanskje livshendelser på dette tidspunktet. På en måte er vrangforestillinger et tegn på at man har for godt psykisk immunsystem. Altså at psyken reagerer på en måte som gjør at man klarer å håndtere fasen man er i.

Det naturlige ville kanskje være å få en voldsom reaksjon og reagere følelsesmessig på en mer "normal" måte, men vrangforestillinger er en måte å unngå disse følelsene på. Altså finner psyken er fremstilling av verden som er lettere for vedkommende å forholde seg til, og som kan gi følelser som glede og velvære.

Folk er ulike så noen har mer gener for dette enn andre, selv om de fleste kan få en psykose dersom en del ting hender i livet deres. F.eks dersom man går uten søvn og mat over lengre tid. Mennesker som får vrangforestillinger er ofte kreativt anlagte, og har en større indre verden. Det er gjerne mer dype og reflekterte mennesker, som får en tendens til å trekkes litt inn i seg selv. Ofte er det symptomer og psykiske plager som angst og depresjon som leder til en psykose. Da man har gått med dette i lang nok tid, reagerer altså psyken med et forsvar. Dette for at man skal klare å håndtere utfordringene eller livshendelsene man har.

Da man har vrangforestillinger eller er i en psykose, vil man ofte ikke ha hjelp fordi man foretrekker denne tilstanden. Denne verden kan ofte være mye bedre enn verden slik den egentlig er. Da man lander fra psykosen kan det være veldig tøft å innse at man har hatt vrangforestillinger. Plutselig skal man forholde seg til hvordan man har tenkt og oppført seg, noe som kan være veldig tøft for mange.

Dette var litt om vrangforestillinger og hvordan og hvorfor de kommer. Jeg håper det kanskje gjorde at noen forstod dette bedre. God helg!:)

 

 

 

MIN FØRSTE BOK-UTENPÅ MEG SELV

God dag! Nylig startet jeg en Facebook side for den første boken min "Utenpå Meg Selv". Jeg ønsker å nå ut til flere med denne boken, da jeg tenker den er relevant for veldig mange. Mange brukere, fagfolk og pårørende har dratt nytte av boken, og andre har fått innblikk i hvordan det er å ha en psykisk lidelse og hvordan man kan bli frisk. Brukere kan få håp og se at også de kanskje kan bli friske. Pårørende kan få innblikk i hva som har hjulpet meg, og hvilke grep som har vært viktig for å bli frisk. Fagfolk kan se hva som har vært nyttig av behandling, og få et innblikk i hvordan det oppleves.

Boken beskriver min historie fra før jeg ble syk første gang og frem til i dag. Jeg forteller først om min barndom, og hvordan problemene begynte i tidlig ungdomsår. Man ser da årsaken til at jeg fikk angst og ble deprimert, og hvordan det ledet til en innleggelse. Senere ser man hvordan det ledet videre til en alvorlig psykose, og etter hvert diagnosen schizofreni. Man ser altså en rød tråd og får en klar oppfatning av hvorfor jeg ble syk, samtidig som man ser en rød tråd og årsak til at jeg har blitt frisk.

Jeg forteller da blant annet om angst, depresjon, panikkangst og følelsen av å aldri kunne komme ut av en veldig vond situasjon. Så forteller jeg om et slags vendepunkt under den første innleggelsen. Da fikk jeg hjelp og så at jeg kunne komme ut av situasjonen jeg var i, og få et veldig bra liv. Likevel ble jeg syk igjen og den gangen mer alvorlig syk. Man kan da se noe av årsaken til dette, og hvordan min andre innleggelse ble ganske lang og vanskelig. Siden forteller jeg blant annet om min siste innleggelse og hva som var årsaken til den.

I boken forteller jeg som sagt om årsakene til at jeg har blitt frisk. Jeg forteller da blant annet om mestring, kognitiv terapi, arbeidstrening, støtte fra familien, tillitt til behandler, medisiner og det å ta utfordringer gradvis. Jeg legger også vekt på innsikt og aksept av sykdommen, samt terapigrupper som flerfamiliegruppe.

Jeg forteller også litt om tiden da jeg var syk, og hvordan jeg sakte men sikkert gled inn i en psykose. Jeg forteller om hvordan jeg plutselig kuttet ut omverdenen, og forholdt meg til en falsk virkelighet. Jeg opplevde også å bli lagt inn på tvang en gang og å bli tvangsmedisinert, så boken handler også litt om å forsone seg med dette og begynne å se fremover igjen. Ellers forteller jeg om veien videre etter innleggelser, og hvordan det er viktig å ha faktorer på plass i livet etterpå. Altså at man har økonomisk støtte, og får oppfølgingen og behandlingen man trenger i tiden etter innleggelse. Etter innleggelsen min sist fikk jeg en post traumatisk reaksjon, og slet mye med angst og depresjon

Jeg forteller da om prosessen med å få hjelp igjen, og hvordan jeg måtte oppsøke legevakten kort tid etter innleggelsen. Selv om jeg beskriver mye vanskelige og tunge prosesser, legger boken vekt på tilfriskning. Jeg ønsker å vise at selv om man får en alvorlig diagnose og er psykisk syk, så kan man bli frisk og leve et godt liv. Jeg håper som sagt at andre kan lære av min historie og ønsker å få frem en god historie fra psykiatrien.

Boken kan bestilles her: https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Kosthold-diett/Utenpaa-meg-selv/I9788293082484

Eller ved å sende meg mail til post@etlivmedpsykisklidelse.no med navn og adresse, så får man bok og faktura i posten. Den koster da 255,- inkl frakt.

 



 

MINE INNLEGGELSER

God dag! Det er nå en stund siden jeg har blogget, men igjen skal jeg prøve å blogge mer regelmessig. Det skjer mye nå med utgivelse av bok digitalt på engelsk og norsk, og snart eksamen i psykologi grunnfag. Jeg holder ellers en del foredrag, og har ganske mange potensielle foredrag fremover. Derfor ønsker jeg nå å blogge regelmessig fremover.

Jeg tenkte nå å skrive om et tema relatert til min sykdomshistorie, nemlig mine innleggelser. Jeg har vært innlagt 3 ganger, som 19,23 og 28-åring. Sist jeg var innlagt fikk jeg diagnosen Schizofreni, men er i dag frisk fra sykdommen. Det er mye av grunnen til at jeg deler mine erfaringer på ulike måter. Disse innleggelsene har opplevdes forskjellig, noe jeg skal fortelle om nå.

Bakgrunnen for min første innleggelse som 19-åring var at jeg slet med angst og depresjon. Jeg hadde sterke angst anfall og panikkangst, og det endte med en innleggelse i Stavanger. Det var veldig tøft og skremmende å bli innlagt, men samtidig var det et vendepunkt. Jeg hadde da hatt det veldig vanskelig i flere år, så det var en lettelse å overlate meg selv til profesjonelle fagfolk. Jeg fikk veldig tillitt og kom meg veldig fort på sykehuset. Jeg fikk en behandler jeg fikk god tillitt til og som forstod problemene mine veldig fort.

Selvsagt hadde jeg mye angst den første tiden og opplevde det som et sjokk å bli innlagt, men denne innleggelsen var frivillig og snudde på en måte en situasjon jeg ikke trodde jeg kunne komme ut av. Jeg var denne gangen innlagt i 3 uker.

Ved min 2 innleggelse som 23-åring hadde jeg en psykose, og klarte ikke selv å se at jeg var syk. Derfor ble jeg innlagt på tvang og ble kjørt inn på sykehuset av politiet, Dette foregikk uten for mye dramatikk, og jeg følte på en måte en lettelse selv om jeg ikke skjønte at jeg var syk. Denne innleggelsen har jeg og også mine foreldre en langt mindre god erfaring med. Jeg ble ført fra post til post og fra behandler til behandler. Det gjorde at jeg ikke fikk tillitt, og til slutt ble tvangsmedisinert. Jeg ble dårligere mens jeg var innlagt, men da jeg fikk medisiner begynte situasjonen å snu.

Igjen fikk jeg tillitt, samarbeidet og kom meg etter hvert ganske fort. Jeg fikk en del forskjellige diagnoser og det var usikkert hvor syk jeg hadde vært. Behandleren min som hadde fulgt meg opp lenge, gav meg en forklaring på hvorfor jeg var blitt syk. Dette skal jeg fortelle om i et innlegg senere. Jeg var denne gangen innlagt i 2-3 mnd.

Da jeg var 28 år ble jeg innlagt for 3 og siste gang. Denne gangen var det på frivillig tvang, og jeg samarbeidet hele tiden og tok medisiner. Jeg kom meg veldig fort og var på sykehuset i 3 ukers tid. Denne gangen var jeg innlagt i Oslo, og fikk igjen en behandler jeg fikk veldig tillitt til. Jeg fikk diagnosen paranoid schizofreni, men det har blitt diskutert en del om jeg har hatt denne. Legen jeg hadde på sykehuset denne gangen, inkluderte mye foreldrene mine så de har også gode erfaringer med denne innleggelsen. Broren min har også fulgt meg mye opp da jeg har vært syk.

Alt i alt har jeg ganske mange gode erfaringer med psykiatrien, men noen negative opplevelser har jeg også hatt. Dette kan nok skyldes at jeg har vært sykere, men også at det har manglet stabilitet og et ordentlig opplegg rundt en av mine innleggelser. Jeg har som sagt opplevd tvang, og vil komme tilbake til det i et senere innlegg.


 

STRESS/SÅRBARHET

God kveld! I går og i dag har jeg vært på et seminar på Oslo Kongressenter og solgt bøker. Jeg har også markedsført den nye boken min som kommer ut til våren. Jeg skal på seminaret i morgen også, og har fått flere kontakter med tanke på foredrag. Jeg tenkte nå å skrive om et av temaene jeg tar opp i den første boken min. Dette tema er stress/sårbarhet, noe som det legges vekt på i psykiatrien.

Mange som blir psykisk syke og får en psykose er i tiden etterpå sårbare for tilbakefall. Tiden etter man har vært syk er man skjør og kanskje også veldig oppmerksom på symptomer og sykdomstegn. Man må begynne å gjøre ting igjen gradvis og ikke "gape" over for mye på en gang. Det å ta for store steg og skulle klare alt med en gang, kan øke stressnivået og gjøre at man kan få tilbakefall. Dette er litt av det stress/sårbarhets modellen baseres på, nemlig sammenhengen mellom stressnivået og faren for tilbakefall.

Mange som har vært psykisk syke blir fort stresset og kan da fort få symptomer. Noen kjenner igjen disse og klarer å redusere stressnivået, så symptomene avtar. Andre gjør ikke dette, og blir ofte syke igjen eller veldig dårlige. Får å løse dette problemet prøver man å kartlegge hva som gir stress, og hvordan man kan redusere dette. Kanskje kan man søke støtte i noen eller forberede seg godt til noe som gir stress. Det kan være enklere å ha noen som støtte enn å skulle klare det selv. Det kan redusere stressnivået og gjøre at man klarer det man ellers ikke ville klart.

Det hjelper å sette opp en plan for hva man skal gjøre, og hvem som skal gjøre hva dersom man blir stresset og merker symptomer. Mange psykoser begynner ofte med stress, og eskalerer etter hvert.

 

Dersom man har vært stresset i lengre tid, kan det gi angst som igjen kan føre til en psykose. Derfor er man veldig sårbar for stress i tiden etter psykosen. Kroppen og hjernen må på en måte trenes opp igjen, og gradvis vende tilbake til å kunne klare det samme. Ofte har man vært stresset i hverdagslige situasjoner, og det blir da stressende å gjøre disse igjen etter man har vært syk. Det gir en vanskelig problemstilling, da dette er ting man ofte ønsker å gjøre.

Derfor er det nok noen som begynner med slike ting igjen for tidlig, og blir dårlige igjen. Jeg har selv gjort dette, men lærte meg etter hvert å ikke ta for store steg. Jeg trodde at jeg kunne klare veldig mye, men var altså ikke klar for det enda. Kanskje må man noen ganger prøve og feile, før man finner ut hvordan det passer en å gjøre det. Man kan bli veldig overrasket dersom man plutselig får angst etter å ha følt seg bra en stund. Men dette er helt naturlig og noe som avtar med tiden.

Etter siste innleggelse var jeg noen måneder på en behandlingspost. Jeg hadde da vært svært lite sosial da jeg var syk, og opplevde en stund panikkanfall i sosiale situasjoner. Det skremte meg og jeg tenkte at det kanskje ville være slik. Men jeg kjente etter hvert igjen mønsteret i dette, og klarte å finne en balanse så det ikke ble for mye stress som førte til denne angsten. Man kan si at stressnivået gjør at psyken reagerer med en forsvarsmekanisme som kan gi utslag i form av alvorligere symptomer. Dette kan gjøre at man begynner å gli inn i en psykose igjen, da man ikke kjenner igjen varselsignalene.

Det er derfor som sagt viktig å finne en balanse i dette. Det kommer gjerne når man får innsikt i sin egen sykdom, da man vet bedre hvordan man skal håndtere den. Man vet da hva som fører til stress, og kan bli flink til å ta "time out" hvis det blir for mye. Man kan også ta små steg og gradvis nå målene sine, og få den gode mestringsfølelsen.

Dette var altså litt om stress og sårbarhet, og jeg håper noen drar nytte av dette:)

 

TRAVEL UKE

God helg! Nå har jeg akkurat kommet hjem etter en veldig travel uke, og tenkte jeg kunne oppdatere litt på hva jeg har gjort. Jeg har hatt flere stand med boken denne uken, og reist noe rundt på Østlandet. Tirsdag reiste jeg til Nøtterøy på et seminar som het "Barn som pårørende", for å selge den første boken min og promotere den andre. Jeg reiste fra Oslo kl 06:30 om morgen, så jeg var fremme litt før seminaret begynte. Jeg solgte en del bøker og flere tok visittkort med tanke på foredrag, og jeg fikk derfor mye ut av å dra dit.

Onsdag morgen kjørte jeg til Hamar for å være på et seminar torsdag og i dag. Jeg hadde laget noen flyere hvor det stod om den nye boken min som snart kommer ut, og litt om den første boken min. En av lederne på seminaret viste frem boken min første dagen, og sa at jeg stod og solgte. Dette førte til at jeg solgte mye, og mange tok visittkort. I dag ble jeg tipset om å legge flyere på pultene i forelesningssalen, og det gjorde at enda flere kjøpte boken. Jeg bodde på hotell på Hamar så jeg slapp å reise frem og tilbake. Jeg meldte meg også inn i organisasjonen som arrangerte seminaret, da jeg har hatt kjennskap til disse lenge.

De hadde en loddtrekning for nye medlemmer den dagen, og jeg vant denne. Den nye boken min skal gis ut digitalt på norsk og engelsk, og det er allerede et seminar i utlandet hvor den vil bli promotert. Jeg vil også promotere og selge den på flere utenlandske seminarer etter den er utgitt.



COVERET TIL DEN FØRSTE BOKEN MIN

Jeg fikk som sagt mange kontakter på seminarene, så det blir nok enda flere foredrag fremover. Jeg har allerede en del foredrag og seminarer på programmet, så det blir en travel vår. På seminaret på Hamar var det noen bruker organisasjoner, som jeg snakket med. Disse har et senter for brukere, noe jeg mener er viktig for at noen kan møte andre i samme situasjon.

Neste seminar nå er neste mandag-onsdag i Oslo. Dit kommer det mange deltakere, og Erna Solberg skal åpne seminaret. Jeg håper på å selge mange bøker der, og få markedsført meg selv som foredragsholder og den nye boken min ytterligere. Nå skal jeg ha en etterlengtet helg:)

FLERE FOREDRAG FREMOVER

God kveld! Nå er det veldig lenge siden jeg har blogget, siden ting har vært litt på vent. Har markedsført meg med tanke på foredrag, og ventet på manus som har vært til språkvask og oversettelse. Nå begynner ting å skje igjen, og jeg har flere foredrag og stand med boken fremover. Skal blant annet holde foredrag på flere pårørende sentre og noen andre steder utover våren. Ved siden av psykologi studiene fyller det hverdagen min veldig godt.

Det nye foredraget blir basert på den nye boken min. Jeg vil da ta for meg flere temaer relatert til å ha en psykisk lidelse, og ha flere innfallsvinkler på dette. Siden jeg har med fagfolk og foreldrene mine i boken, vil jeg fortelle noe om deres betraktninger rundt temaene. Noen av disse temaene er psykose, behandlingsgrupper og viktigheten av tett oppfølging etter innleggelse. Jeg tenker at dette er viktige temaer da det er vesentlig i en tilfriskningsprosess.

Første seminar jeg skal på er 28-29 januar på en ISPS konferanse. Denne konferansen er på Hamar, så jeg overnatter der to dager. Jeg regner med å få solgt en del bøker, og knytte flere kontakter med tanke på foredrag. Jeg skal også kanskje holde foredrag på Schizofreni dagene til høsten, og dit kommer det opp til 1000 deltakere. Ellers kommer den nye boken min ut om noen uker på engelsk og norsk på det digitale markedet. Jeg er spent på mulighetene for å selge mange, da den er lettere tilgjengelig digitalt.

I det nye foredraget forteller jeg også om viktigheten av medisiner, og hvordan jeg mener de trengs i en fase under og etter sykdom. Jeg mener de kan danne fundamentet slik at man kan etablere livet man ønsker, og ha en stabil psyke. Disse kan man nok trappe ned på og kanskje klare seg uten etter hvert, men jeg mener de trengs i en veldig sårbar fase. Dette forteller jeg om siden jeg selv har erfart det slik.

Dette var altså litt om hva mine planer er fremover, og jeg vil blogge ofte og oppdatere om det som skjer i tiden fremover. Jeg vil også skrive om temaer jeg tenker er viktige og som opptar meg.

HVA ER PSYKOSE

God kveld! Jeg tenkte nå skrive om tema psykose, og prøve å definere hva det er og hvordan det oppleves. Dette delvis basert på egne erfaringer, og hva jeg har lært gjennom å gå til behandling. Psykose er noe som oppleves som veldig voldsomt, og kan være vanskelig å beskrive hvordan oppleves. Det sies at psykose er en tilstand hvor fantasi og virkelighet blandes sammen, og man ikke klarer å skille mellom disse. Man kan si det sånn at virkeligheten blir for tøff, så man danner sin egen virkelighet og forholder seg til den.

Da jeg var i en psykose var denne tilstanden såpass overveldende at jeg ikke klarte fungere som jeg gjør ellers. Jeg ville da ikke snakke med venner og familie som jeg gjør ellers, og isolerte meg i lang tid. Dette skyldtes at psykosen hadde tatt såpass overhånd at jeg ikke klarte tenke klart, og se at de rundt meg ville meg mitt beste. Jeg var mistenksom overfor de rundt meg, og mente de ikke var til det beste for meg. Likevel var jeg tidvis ute av psykosen, og så at jeg måtte endre levevaner. Dette varte likevel såpass kort tid, at jeg gled inn i psykosen igjen veldig fort.

Dette er en stor problemstilling relatert til psykose, nettopp at den som har en psykose sjelden ser det selv. Det gjør at det blir vanskelig å hjelpe den som er syk, og få vedkommende til å ta imot behandling. Jo lenger tid man er i psykosen, jo lenger er veien tilbake til livet igjen. Dersom man får behandling tidlig er utsiktene til å bli frisk bedre, og man får en "kortere" vei tilbake til hverdagen.

Psykose kan beskrives som å drømme i våken tilstand, og man ser gjerne ting som ikke eksisterer og hører stemmer uten at noen er tilstede. Disse stemmene kan være av ulik karakter, og noen av dem er nedsettende eller kommanderende. Jeg har ikke hat denne typen stemmer selv, men har hatt det jeg opplever som en indre dialog hvor jeg har hørt mine egne tanker inne i meg. Dette har til tider vært slitsomt, men også hjulpet meg til å tenke gjennom ting og kunnet roe meg selv ned i situasjoner som har vært krevende.

En psykose er noe som kommer over tid, og ikke slår ut over natten. Personen som glir inn i en psykose, begynner å endre seg og trekker seg gradvis tilbake fra aktiviteter og sosialt liv. Vedkommende snakker også gjerne usammenhengende og kan være paranoid og svært stresset. Noen som har en psykisk lidelse og er i en psykose, kan tro at noe stort er i ferd med å skje, eller at de har en bestemt oppgave i livet. En psykose utløses gjerne av noe i forkant, gjerne en depresjon eller form for angst. Når man ikke får tatt tak i denne angsten eller depresjonen, glir man ofte etter hvert inn i en psykose.

Da jeg var i en psykose trodde jeg at jeg egentlig ikke var syk, og at det ville skje noe veldig stort eller veldig bra med meg. Jeg trodde derfor at jeg bare måtte være alene en stund, så ville ting begynne å skje. Jeg så også etter tegn på ting og trodde noen ville meg noe vondt. Jeg var da redd og hadde angst, men relaterte det selv til det at noen var ute etter meg. Altså så jeg ikke det som et sykdomstegn, men at jeg virkelig var i fare.

Dette er noe som ofte kjennetegner en psykose, og egentlig er en blanding av virkelighet og fantasi. Disse to kolliderer og man klarer altså ikke å skille mellom virkelighet og fantasi. Noen kan derfor være veldig glade og ha veldig selvtillit når de er i en psykose, fordi de forholder seg til en falsk virkelighet. Denne falske virkeligheten preger da veldig hvordan man lever, og gjør at man havner utenfor samfunnet og har det veldig vanskelig. Det er da en veldig tung prosess for de rundt en, da de vil man skal få hjelp og ser at man blir sykere og sykere.

Når man kommer ut av en psykose, er det vanlig å få en depresjon og angst problematikk. Dette delvis fordi man må forholde seg til hvordan man har levd, oppført seg og ting man har gjort da man var i psykosen. Det er derfor en svært sårbar fase hvor man bør følges tett opp og ha folk rundt seg. Man har også ofte mye å ta tak i etter en psykosen, da ofte økonomien har blitt veldig dårlig mens man var syk. Man unngår gjerne å betale regninger og bruker gjerne mye penger når man er i en psykose.

Dette var altså litt om psykose, og hvordan en psykose oppleves. Det er som sagt en veldig spesiell tilstand som mange kanskje ikke vet så mye om. Jeg ønsker derfor å prøve å forklare det og opplyse om det, så flere kanskje skjønner hva det går ut på.

 

 

 

ARBEID OG PSYKISK HELSE

God dag! For noen uker siden begynte jeg å studere psykologi grunnfag, og synes faget er veldig interessant. Det gir meg en slags faglig kompetanse, og jeg får lært litt om psykologiens historie. Jeg tenkte nå skrive om et annet tema jeg snakker om når jeg holder foredrag, og som jeg har skrevet om i boken min. Det legges i dag vekt på å få pasienter med psykiske helseproblemer eller lidelser ut i jobb, og det å vende ut i jobb har blitt en del av behandlingen.

Det finnes ulike tiltak på veien, og et av de er arbeidstrenings bedrifter. Det er bedrifter hvor man kan være og jobbe før man vender ut i ordinær jobb. Dette blant annet for å se hvor mye man kan jobbe, før man begynner i ordinær jobb. Noe av grunnen til at man deltar i slike tiltak, er at man ikke skal begynne i full ordinær jobb og blir sykemeldt igjen etter kort tid.

Det er kommet frem at det er en stor sammenheng mellom arbeid og psykisk helse. Det å ha en jobb er noe som fremmer den psykiske helse, og dermed også den fysiske helsen. Det er flere årsaker til at det er viktig for den psykiske helsen å ha en jobb, og en av de er at man får noe fast å gjøre i hverdagen. Man får en jobb å forholde seg til og man får ulike typer mennesker man omgås hver dag. Det er andre sosiale relasjoner enn trygge sosiale relasjoner som venner og familie. Det er også sunt at man har forventninger stilt til seg, og at man har en jobb man skal gjøre.



En annen viktig faktor ved å ha en jobb, er at man får stabil og god økonomi. Som jeg var inne på i forrige innlegg er stabil økonomi også viktig for den psykiske helsen. Ved å ha en jobb, blir man heller ikke sittende for mye i sine egne tanker og får et skille mellom arbeid og fritid. Det er en del med psykiske lidelser, som kanskje ikke klarer å jobbe og da er det bedre å fokusere på å ha noe givende å gjøre i hverdagen. Arbeid skal også være givende og noe man synes er gøy, siden det også er viktig for å øke livskvaliteten.

Det å ha en jobb er også noe som gir økt selvtillit, og gjør at man føler man fungerer "normalt", og klarer det samme mennesker uten noen psykiske problemer. Det føles godt å bidra i samfunnet, og at man har gjort noe nyttig i løpet av dagen. Ved å gjøre en jobb oppnår man en form for mestring hver dag, som har mye å si for selvfølelsen. En del med psykiske lidelser sliter med nettopp lav selvtillit, og det å vende tilbake i jobb er en måte å øke denne på.

Likevel er det en utfordring for mange psykisk syke å vende ut i jobb. Da man har vært psykisk syk, kan man lure på hva man bør si om dette til sjefen på arbeidsplassen. Man må da tenke på hva som er relevant å fortelle, og hva sjefen bør vite i tilfelle man skulle bli dårlig og sykemeldt. Jeg har selv hatt denne problemstillingen og fortalte det jeg mente var relevant, uten å utdype for mye.

Altså er arbeid og psykisk helse noe som henger sammen, og det å ha en jobb er vesentlig for hvordan psyken er. Uten å ha noe å gjøre får man for mye tid til å sitte med sine egne tanker, og det kan gi en negativ sirkel. Det å ha en jobb er altså med på å bryte tankegangen da man får andre impulser.

 

ØKONOMI OG PSYKISK HELSE

God kveld! Jeg tenkte nå skrive et innlegg relatert til psykisk helse, som er viktig i en tilfriskningsprosess. Dette er noe jeg snakker mye om når jeg holder foredrag, og også har skrevet om i boken min. Jeg snakker om sammenhengen mellom økonomi og psykisk helse, og hvordan økonomisk stabilitet er viktig for å bli frisk. Jeg har selv hatt vanskelig økonomi til tider, og hatt en del gjeld i tiden rundt innleggelser. Dette fordi jeg ikke har betalt regninger da jeg har vært i en psykose, og derfor har fått en del inkasso o.l

I tiden etter innleggelse er det mange som sliter med vanskelig økonomi og har mye gjeld. Dette påfører en ekstra belastning i tillegg til de psykiske problemene man har, og gjør det vanskelig å få fokus på å bli frisk igjen. Når man skal jobbe med seg selv og prøve å komme tilbake til livet etter et sykdomsforløp, er det unødig og uheldig at man har slike bekymringer som kan hindre en i tilfriskningsprosessen. Vanskelig økonomi kan også gi ekstra angst eller gjøre at man blir deprimert, og gjerne får en post traumatisk reaksjon etter innleggelse.

Dersom man ikke har økonomien i orden er det vanskelig å se fremover, og kunne planlegge mer enn en dag om gangen. Man får heller ikke råd til sosiale aktiviteter og kan bli værende mye alene som følge av dette. Det er noe som kan gjøre at man blir dårlig eller at man ikke får brutt opp hverdagen. Dersom man hele tiden må bekymre seg for regninger og å ha råd til det man trenger, får man kanskje ikke tid til å ta tak i så mye annet.

Økonomisk trygghet og god økonomi er med på å gi økt livskvalitet. Dette er noe som gjelder alle, men spesielt folk med psykiske lidelser har vanskelig økonomi. Den psykiske helsen virker også inn på den fysiske helse, og påvirkes igjen av økonomien. Jeg har selv god økonomi nå og livnærer meg av å holde foredrag og selge bøker. Jeg merker hvordan det virker inn på min psykiske helse, og hvordan det bedrer livskvaliteten min. Det gir meg færre bekymringer og gjør at jeg kan finne på sosiale aktiviteter som jeg liker med venner og familie.

Når jeg holder foredrag er det mange som påpeker nettopp dette med økonomi og psykisk helse. Pårørende forteller om hvordan barnet deres sliter ekstra psykisk som følge av vanskelig økonomi. Noen er også såpass syke eller dårlige at de ikke har mulighet til å ta tak i dette selv. Når man skal søke om økonomisk støtte hos NAV, kan det være mye man må finne ut av. Blant annet hva man har krav på, og hvordan man skal søke om det. Dette blir igjen en belastning dersom man er i en sårbar fase og har nok med seg selv.

Det finnes derfor sosionomer som kan hjelpe en med dette, men det trengs kanskje at det tas tak i fort. Når man har gjeld holder det ikke å jobbe med å nedbetale gjelden en gang annenhver uke. En slik situasjon tror jeg kan skape mye uro hos den det gjelder, dette har jeg erfart selv. Likevel er det godt at det finnes økonomisk støtte å få, men det burde være lettere å søke om og få det. Jeg synes at det ikke burde være noe problem for mennesker som har det vanskelig eller er syke å få god økonomi, så de kan få et fundament og trygghet i hverdagen.

Dette er et tema jeg tenker er viktig og spiller en ganske stor rolle for alle mennesker, men at mennesker med psykiske problemer er mest utsatt for dette da de kan bli stående utenfor arbeidslivet. Jeg tror langt flere kunne hatt det bedre dersom de hadde økonomien i orden, og slapp slike bekymringer. Dette er som sagt noe jeg foreleser om og legger noe vekt på når jeg holder foredrag.

 

KOGNITIV TERAPI

God formiddag! I neste uke skal jeg holde flere foredrag, blant annet på Politihøyskolen i Oslo. Jeg kommer da blant annet til å snakke om hvilke faktorer som har vært viktige i min tilfriskningsprosess. Som jeg var inne på i forrige innlegg, er en av disse faktorene kognitiv terapi. Jeg fikk en del kognitiv terapi mellom første og andre innleggelse, som har kommet meg til gode senere i livet. Første gang jeg var innlagt hadde jeg ikke noen psykose, og fikk da mye terapi etter innleggelsen.

Som jeg skrev i forrige innlegg går kognitiv terapi ut på å endre måten man tenker på. Dette fordi tankene våres preger hvordan vi handler, som igjen preger hvordan vi føler oss. Dersom man endrer tankegangen, vil man handle på en annen måte, og dermed også få en annen følelse. Det kan være følelser som glede og velvære, som kan være dekket til av følelser som angst. Dersom man lærer seg å håndtere eller mestre angsten, kan man komme til disse følelsene som ligger bakom angsten.

Jeg brukte kognitiv terapi i situasjoner som gav angst. Dette kunne være situasjoner som å være på kino, eller sitte i en buss med mye folk. Angsten kunne da gjøre at jeg ville forlate kinoen,  og altså la angsten lede meg. Det gjorde at angsten eskalerte og ble verre for hver gang, siden jeg unngikk situasjonene som gav angst. Dette var noe av grunnen til at jeg ble innlagt for første gang, og slet mye med angst og depresjon.

Etter å ha vært innlagt noen uker, kom jeg meg og begynte en måned senere på folkehøyskole. I et par år etter året på folkehøyskole, gikk jeg til oppfølging og terapi hos min behandler. Jeg skulle da trene på situasjoner som gav angst, mens jeg fikk kognitiv terapi av behandler. Jeg fikk da et skjema hvor jeg skulle fylle inn diverse, blant annet hvilken situasjon jeg var i og hva jeg tenkte. Også skulle jeg fylle ut hva jeg gjorde i situasjonen og hvilken følelse det gav. Etter hvert begynte jeg å se et mønster, og kunne gå inn for å endre dette.

Jeg merket da etter hvert at angsten avtok ettersom jeg trente på å være i situasjonene. Jeg lærte meg også å forholde meg rolig i situasjonen, og ikke la angsten lede meg. Jeg merket meg da at angsten gikk over, og at jeg fikk en god mestringsfølelse etterpå. Altså lærte jeg meg å tenke at ikke det var noe farlig som kunne skje selv om jeg var redd. Det gjorde at jeg forholdt meg rolig i situasjonen, og fikk en god følelse etterpå. Det er et eksempel på hvordan kognitiv terapi fungerer, altså at man endrer tankemønsteret for å endre handling og følelser.

Dette er en terapiform som er benyttet mye hos pasienter som sliter med angst. Det å gå i terapi kan være tøft, og det kan være nødvendig med medisiner i en periode hvor man jobber mye med seg selv. Det benyttes også en form for kognitiv terapi i forbindelse med at personer med psykiske lidelser skal tilbake i jobb. Jeg fikk dette selv da jeg vendte tilbake i jobb etter siste innleggelse. Jeg hadde da en veileder jeg kunne snakke med før jeg begynte på jobb, for å få roet meg ned dersom jeg var stresset grunnet noe på jobb.

Dette kunne være at jeg var redd jeg ikke gjorde en god nok jobb, eller ikke ville klare oppgavene jeg ble satt til. Veileder sa da at jeg ikke trengte å bekymre meg for dette, med mindre sjefen sa han ikke var fornøyd med meg. Det gjorde at jeg ikke trengte bruke tid på unødige, negative tanker og kunne fokusere på jobben jeg skulle gjøre. Igjen lærte jeg meg å tenke annerledes omkring en situasjon som kunne frembringe uro og stress. Kognitiv terapi er en fin måte å lære seg å stille seg kritisk til sine egne tanker. Man kan stille seg spørsmålet om det virkelig kan være slik man tror, eller om disse tankene har rot i virkeligheten.

Man lærer seg kanskje en mer realistisk og rasjonell tankegang, som har mye å si på hvordan man føler seg. Dette er nok noe en del flere kan trenge enn de som får denne terapien. Det er nok mange mennesker som hadde hatt utbytte av denne terapien, for å lære seg å se ting annerledes.

 

 

MESTRING AV ANGST/DEPRESJON

Hei hei! Jeg har latt bloggen min ligge lenge siden jeg har vært mye borte i sommer, og ikke hatt så lyst til å blogge. Derfor startet jeg bloggen på nytt, og er nå motivert til å skrive innlegg igjen. Det første innlegget mitt skal handle om mestring av angst og depresjon, siden det er noe jeg snakker mye om når jeg holder foredrag. Jeg har jobbet mye med meg selv, for å mestre psykiske problemer som angst og depresjon. Jeg vil i et innlegg etter hvert fortelle mer om sykdommen jeg har hatt, og tiden da jeg var syk.

Det er flere enn man tror som sliter med angst og depresjon, og 1 av 3 går til fastlegen grunnet psykiske problemer. Når det gjelder følelser som angst og depresjon, er det viktig å mestre disse for å få det bedre, og kunne fungere godt igjen. Psykiske problemer som disse kan sette en ut av spill, og gjøre at en blir handlingslammet og får et begrenset liv. Jeg har selv hatt det før og slitt mye med angst og noe med depresjon, frem til jeg lærte meg å mestre dette. Ved å mestre angsten vokste jeg som menneske og kunne nå mange av målene jeg hadde satt meg. Det finnes ulike typer angst, og jeg hadde en del angst knyttet til sosiale sammenhenger. Jeg kunne få angst hvis jeg var i et rom med masse mennesker, eller satt på en buss.

Det jeg gjorde for å mestre denne angsten, var at jeg trente på å være i de situasjonene som gav angst. Jeg unngikk ikke disse situasjonene, men forholdt meg heller rolig selv om jeg fikk angst. Da så jeg at angsten gikk over etter kort tid, og jeg fikk en god mestringsfølelse etterpå. Jeg lærte meg da at angst ikke er farlig, selv om det oppleves veldig ubehagelig.



Jeg lærte også å skille mellom reell og ureell angst. Altså så jeg at jeg var redd selv om det ikke var noe i situasjonen som var faretruende. Hvis man f.eks blir jaget av en løve, bør man få angst siden det er en farlig situasjon og angsten setter kroppen og hodet i beredskap. Men dersom man f.eks er på kino og får samme type angst, er det en ureell angst siden det ikke er en faretruende situasjon. Man kan også ha angst uten å vite hva man er redd for, og noe som kalles panikkangst. Det er en slags panikkfølelse som kan komme ut fra det blå.

Dersom man unngår situasjoner som gir angst, kan angsten eskalere og ta ytterligere kontroll over en. Man kan da stagnere på en måte, og ikke få kommet lenger i livet. Ved å mestre angst og depresjon kan man komme til følelser som ligger bak disse vonde følelsene. Det kan være følelser som glede og velvære, som kan ligge bakom angsten. En av måtene jeg mestret angst på var ved hjelp av kognitiv terapi. Jeg lærte meg da å tenke annerledes i situasjoner som gav angst, slik at jeg også handlet annerledes. Det gjorde at jeg fikk en god følelse etterpå, og etter hvert ikke var redd angsten lenger.



Ved å mestre angst og depresjon kan man få en form for selvutvikling da man lærer seg selv å kjenne bedre og vokser som menneske. Man kan finne andre sider ved seg selv, og finne egenskaper man ikke visste at man hadde. Det gir også en bedre selvfølelse og gjør at man får troen på seg selv, og vet hva man kan få til. Man får også mer energi og overskudd som man kan bruke på annet enn å kjempe mot følelser som er vonde. Tanker, følelser og handlinger henger sammen og preger hvordan vi har det. Som jeg var inne på kan man endre dette mønsteret ved å lære seg å tenke på en annen måte. Man kan lære seg å stille seg kritisk til egne negative tanker en har, og stille seg spørsmålet om det virkelig kan være slik.

Man får da en mer rasjonell og realistisk tankegang, noe som kan hjelpe mot katastrofe tenkning, eller hvis man tenker det verste om mye. Nettopp det å endre tankegangen vil gjøre at man vil se ting på en annen måte. Tankemønsteret vårt kan som sagt prege livet vårt veldig og gjøre at vi lever på en bestemt måte. Det kan for noen hindre at de får levd det livet de egentlig ønsker, og får nådd mål og drømmer.

Da jeg skulle mestre angsten var det viktig for meg å ta små steg, og ikke gape over for mye. Ved å sette meg små mål og nå disse, kunne jeg nå et større mål med tiden. Ved å ikke ta for store skritt passet jeg på å ikke utfordre meg selv for mye så jeg ble dårlig. Dette var spesielt viktig i tiden etter et sykdomsforløp, da jeg var ganske sårbar og trengte tid på å komme meg igjen. Jeg tror mange som sliter med angst kan lære seg å håndtere den på denne måten. Dersom man tar små steg og tør oppsøke situasjoner som gir angst, kan man lære seg å gradvis mestre den. Man kan også få noen medisiner som demper angsten noe, mens man trener på å ta kontroll over den.

Dette var altså litt om hvordan jeg har mestret følelser som angst og depresjon. Kanskje er det noen som kjenner seg igjen i dette, eller lærte seg noe nytt. I morgen skal jeg begynne å studere psykologi grunnfag på Folkeuniversitet og gleder meg til det. Ellers er det mange foredrag og seminarer fremover, og jeg kommer etter hvert ut med ny bok på et forlag. Det skjer derfor mye spennende fremover, som jeg vil oppdatere om her.

 

Les mer i arkivet » Mai 2016 » April 2016 » Februar 2016
etlivmedpsykisklidelse

Info

Denne bloggen handler om mitt liv med en psykisk lidelse. Jeg skriver om min hverdag som foredragsholder, musiker og forfatter. Mye av grunnen til at jeg har denne bloggen, er for å vise at det finnes gode historier fra psykitatrien. Jeg er 34 år gammel og bor i Oslo. Jeg har blitt frisk fra min lidelse, og ønsker å hjlelpe andre i samme situasjon.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits